Nygård

 
 
 Huset her ble bygget av Johannes Johnsen etter at han fikk kjøpt
 stedet i 1846


 Nygård en vinterdag

 

  Utsikt over beitet i Nygård med Brennsætersjøen i bakgrunnen
Nygård ligger på østsinden av Brennsætersjøen mellom sjøen og kongevegen, fra sydenden til om lag midt på sjøen. Ved skylddeling 8. september 1845 er stedet kalt Skjefsvolden. Det var Johannes Johnsen, født i Hurdal som da fikk skjøte på eiendommen. Denne hadde tidligere tilhørt Brennsætra. Her i 1845 er det Andreas Pedersen Kjelsrud som er oppført som selger. Eiendommen har fått gårdsnummer 212 og bruksnummer 9. Vi kan av skylddelingsforretningen se at kjøperen kalles Johannes Johnsen Skjefsvolden. At han allerede da bruker navnet Skjefsvolden tyder på at han kan ha bodd her en tid. Vi kan også lese at 15. sept. D.å. legger Johannes Johnsen fram for retten et skjøte fra Anders Pedersen Nikkerud på «laavejordet af Gaarden Nedre-Brændsæteren».  Denne Nikkerud kan være den samme som Anders Pedersen Kjelsrud. Om denne eiendommen er en del av Nygård, eller om den har gått tilbake til Brennsætra er usikkert. På annet sted kan vi lese at det i sin tid sto en låve på dette stedet. På denne tiden har det vært noen oppdyrkede områder her , men det meste har nok vært slåttland.


Ved folketellinga i 1865 kan vi se at da bodde Johannes Johnsen her. Han var da 59 år, født i Hurdal. Han var gift med Anne Olsdatter, 52 år. De hadde to barn, Ole  som var født i 1844 og  Johanne Marie født i 1848.

Her i Nygård har det stått et hus tidligere, like nordvest for det nåværende. Det kan se ut som om det er den nye eieren, Johannes Johnsen, som har satt opp det nye etter at han kjøpte stedet..Det nye huset er delvis satt opp av ei gammel enetasjes tømmerstue som så er påbygd. Den nyeste delen, det vil si det meste av huset, er i bindingsverk. Stedet het fra tidligere Skjefsvolden, og det er naturlig å anta at det er han som har gitt stedet nytt navn etter at det nye huset var på plass.. Johannes ble ikke spesielt gammel, og hans kone Anne drev bruket sammen med datteren Johanne Maria etter hans død. Ved folketellinga i 1900 er det Johanne Maria som eier stedet, så da er nok også moren død. Sønnen hadde flyttet ned til Toten så snart han ble voksen.  

Johanne Maria bodde i Nygård til hun flyttet til Billerud Pleiehjem i 1924. Da ble Nygård solgt til interessentselskapet Nygård Oksehav. De tok dette i bruk i 1930, og da flyttet Gudrun og Johan Brennsæter med familie hit, da Johan ble tilbudt husrom her mot å ha tilsyn med beitene og dyra. Arbeidet bestod bl. a. i gjødselspredning. vedlikehold av gjerder og å ha kontakt med beitedyras eiere. Her var det både okser, unghester og sauebukker.
Etter at det ble oksehavning her ble låven som stod her bygget om slik at det ble et stort rom der dyrene kunne komme under tak i dårlig vær, og når dyrlege måtte tilkalles til noen av dyra.

Gudrun og Johan Brennsæter ble her til i 1948, og siden har det vært forskjellige som har hatt tilsyn her. Etter noen år ble det  slutt med å ha okser her, men det har vært unghester her like til rundt 2010.

Både hus og uthus bærer i dag preg av forfall, og det er uvisst om det vil bli bevart.

Dagens 9 eiere av Nygård Oksahavn, som er etterkomere av de som startet i 1924, delte eiendommen mellom seg for noen år tilbake. Det ble i denne forbindelse gitt byggetillatelse til hytter på de ni parsellene. Det går en kraftlinje over eiendommen, og denne ble sommeren 2012 flyttet litt lenger fra sjøen for å gi plass til hyttebygging.