Mekanikerstua

Like nord og ned for huset på Saglykkja er det en husmur i en bratt bakke. Dette kan ha vært et hus som er satt opp av han som i folketellinga i 1865 kaller seg «Ole Olsen, sageier». Dette sagbruket var en typisk «flomsag» som bare var i drift en kort tid i vårflommen, og kanskje om høsten dersom det var vann nok. Det er derfor sannsynlig at denne stua bare har vært brukt i kortere perioder. 

 

 Mekanikkerstua: Her har kanskje Ole Olsen, som ble kalt «Mekanikern» 
 hold til.






Saga ved Brennsæterelva

Ved Brennsæterelva, litt nord for Villerud har det vært ei oppgangssag . Hjørnesteinene til saghytta er fortsatt synlige, likeså steinene som vasshjulet har vært opplagret på. Mye tyder på at dette kan være en av to sager som Carsten Anker fikk bevilling til å bygge. Den ene bygde han i Dalsberga i Høverelva i 1799, og den andre her i Brennsæterelva, antakelig på samme tid. Dette kan vi lese i Hurdal bygdebok: Carsten Anker var på den til eier av Rognlia, men en med odelsrett tok Rognlia tilbake. Saga i Høverelva forfalt utover på 1800-tallet, og det gjorde sikkert også saga ved Brennsæterelva.  

På Marcus Thranes til sendte Brændsæther Arbeidsforening en «petisjon» til kongen for å få bedret sine kår. En av de som skrev under på denne kalte seg «sageier» Ole Olsen. I 1858 fikk en med navn Ole Olsen Hårstadbakken kjøpt en liten tomt ved Smedsæterelva mellom Brennsætersjøen og Garsjøen med tanke på å sette opp en sag. Med dette ble aldri noe av, og det kan tenkes at han kan ha tatt over saga i Brennsæterelva. Det synes  i alle fall ikke å ha vært andre sager her i området. 

Han som drev saga her gikk under navnet «Mekanikkarn», og saga ble også ofte kalt «mekanikkersaga.»

Plassen der saga stod er nå ryddet, og en kan tydelig se hvor saga har stått. Fortsatt kan en se steinene som vasshjulet har vært opplagret og hvordan vatnet har vært ledet ned til hjulet.


 Saga ved Brennsæterelva: Her er det fortsatt tydelige spor etter saga og  opplagring av vasshjulet