Brennsætra

 
 
  Brennsætra i dag ved sommerstid

 

  ... og slik ser det ut en vinterdag

 

 Brennsætra slik den så ut i 1991. Foto: Kåre Svensso
n

 

 Storfamilie i Brennsætra i 1926



Brennsætra - hovedbøle i Brennsæterroa.
De eldste skriftlige kilder vi har er en overdragelse av Brennsætra som skjedde så tidlig som i 1678, da Lars Ødeli har overtatt bruket. Det er hans sønn, Johannes Garsjøbrenden som forteller dette. At han kaller seg Garsjøbrenden har sin bakgrunn i at på den tiden ble Garsjøen og Brennsætersjøen kalt nordre og søndre Garsjøen, og Brennsætra het Garsjøbrenna. I kortere og lengre perioder har nok plassen vært sæter for forskjellige garder på Toten. Det har fra gammelt av vært et stort antall sætrer på Totenåsen. I en oversikt fra 1669 kan vi se at det var mellom 60 og 70 sætrer totalt her. Også i området rundt Brennsætra var det mange sætrer. Garsjøbrenna fikk sitt navn etter sjøen søndre Garsjøen, Men siden ble det Brennsætra som ga sjøen navn.

Mange av boplassene i området har vært husmannsplasser under Brennsætra, og de fleste skylddelte plassene er fradelt herfra. Brennsætra ligger fint til i vesthellinga ned mot Brennsætersjoen. Her har det vært en god del åkerland og store områder med slåtteland. Fra gammelt av hørte hele området langs østsiden av sjøen til dette bruket. Nordfra er jo også mye av området ovenfor kongevegen også gammelt åker- og slåtteland. I tillegg har også skogsområdet østenfor vegen fra Bikkjebakken i sør  til Brennsæterbråten i nord, og i en bredde fra ca. 400 til 700 meters bredde tilhørt Brennsætra. På midten av 1800-tallet ble Nygård og boplassene på Brennsæterbråten fradelt hovedbølet, men plassene på Bråten hører i dag Brennsætra til.

Brennsætra var i en periode «lasskjørerplass». På denne tid stod det en stor to etasjes tømmerbygning her. Denne må være bygd til dette formålet. Det er uvisst når den er satt opp, men i 1884 ble den tatt ned og satt opp igjen som  Hof  Hotel. Den stå fortsatt der, og er hoveddelen i det som i dag heter Hoff Gjestgiveri. Både størhuset og uthuset som i dag står på Brennsætra har fått plass på den gamle hustomta. Det gikk kanskje noen år før dette størhuset var på plass, og mye tyder på at det var et gammelt hus som ble flyttet hit. 

I dag er det bare ett sæterstørhus og et ganske stort uthus igjen på sætra, men tidligere var det hus også hus helt i nord på østsiden av kongevegen, og en boplass litt syd for Brennsæterbråten. Mye tyder på at det også har vært hus på andre plasser her på Brennsætra. Gjennom årene har forskjellige teiger vært solgt fra eiendommen, uten å være skylddelt. Dette har nok hatt sin bakgrunn i trange tider, og ved noen anledninger har noen blitt sittende igjen som enke, og av den grunn måtte selge unna noe for å klare seg. Området som i dag hører Brennsætra til har i tider vært delt opp i minst åtte eller ni teiger, og da de fleste uten hus. Ut fra eiendomsoverdragelser kan vi se at på slutten av 1800-tallet er eiendommen igjen stort sett samlet.

I 1873 er det Iver Larsen Rustad som har skjøte på Brennsætra, og han selger sætra til Peder, David og Gustav Bøe i 1892. Peder og Gustav Bøe eier hver sin ½ del da de i 1903 selger Brennsætra til Haaken Mathiesen Eidsvold Værk. Han bortforpakter da stedet til Laurits Solbakken fra Hurdal. På den tid stod det en låve med stall og fjøs på nedsiden av vegen rett ned for størhuset. Laurits var gift med Oline som også var fra Hurdal, og de hadde åtte barn.  Den eldste dattera var alt voksen da de flyttet hit, og var neppe med. Men hennes eldste sønn, Bjarne, vokste opp her sammen med sine besteforeldre. Oline og Laurits ble boende her helt til i 1930 da Ole Gihle på Dyhren  byttet til seg Brennsætra mot sin part i Kobberstadsætra i Høverroa. Han skulle bruke stedet som sæter. Yngste sønnen, Johan var da gift og bodde også her sammen med sin kone Gudrun og tre barn. Oline og Laurits flyttet da tilbake til Hurdal, mens Johan og familie flyttet til Nygård for å ha tilsyn med Nygård oksehavn.

Ole Gihle hadde sæterdrift på Brennsætra fra 1930 fram til tidlig på 70-tallet. Han hadde da flyttet et ganske stort fjøs som hadde stått på Kobberstadsætra, og satt det opp igjen her. Det stod på nedsiden av vegen litt nord for størhuset. Kathinka Fredrikstad stelte kua her på sætra i lange tider, og i mange år hadde hun sin mor, Mina Skålerud med seg. Den siste som stelte kua her var Nedin Olsen. Etter at sæterdriften tok slutt har det vært beite for unghingster her.



Undersider (1): Holenmarka og Holensætra